Rosmarin er en flerårig plante med lange og smale blader på stive stilker. I Norge dyrker vi planten som ettårig siden den ikke kan overvintre ute. Ute er planten 30 til 40 cm høy. Bladene er mørkegrønne med tilbakerullede kanter. De har filthår på undersiden.
Blomst
Planten har lyselilla blomster.
Dyrking
Rosmarin er ikke vinterherdig og må tas inn om høsten. Det anbefales å dyrke den som ettårig. Mange har den også som inneplante hele året (med en tur på terrassen om sommeren).
Planten kan sås i mars–april. Hvis den skal plantes ut, kan det gjøres i juni.
Vokseplass
Ute trives planten på en solrik og varm plass. Den vil gjerne ha lett, kalkrik og varm jord.
Bruk
Mat: Planten virker appetittsvekkende og krampeløsende på mage og tarm. Den passer godt til fete matretter og blandes i mange krydderblandinger. Planten brukes frisk eller tørket. Når man plukker rosmarin til daglig bruk om sommeren, må man passe på å bare ta de nye skuddene. Tar man for mange av de gamle stenglene, kan planten visne.
Planten tørkes for vinterbruk.
Bladene er tykke og stive, og bør helst knuses i en morter før bruk.
Andre bruksmåter: Mange hårpreperater av urter inneholder rosmarin. Det sies at den stimulerer hårrøttene, motvirker flass og gir håret form og glans.
Opprinnelse
Rosmarin vokser naturlig rundt Middelhavet. Den var en av middelalderens mest berømte legeplanter. Navnet officinalis viser at planten er en medisinplante. Romerne mente at den virket fremmende på hukommelsen og reaksjonsevnen.
Planten er udødeliggjort i Shakespeares Hamlet. (- Rosemary that's for remembrance.) I middelalderen var den en hellig plante som var viet jomfru Maria.
Navnet Rosmarin kommer fra ros maris som betyr sjøsprøyt eller 'havets dugg'.
Kilder
1 Nett. Rolv Hjelmstad. Oppdal
2 Anemette Olesen. Krydderurter i hagen. Cappelen 2006
Rosmarin
Rosmarinus officinalis
Vekst
Rosmarin er en flerårig plante med lange og smale blader på stive stilker. I Norge dyrker vi planten som ettårig siden den ikke kan overvintre ute. Ute er planten 30 til 40 cm høy. Bladene er mørkegrønne med tilbakerullede kanter. De har filthår på undersiden.Blomst
Planten har lyselilla blomster.Dyrking
Rosmarin er ikke vinterherdig og må tas inn om høsten. Det anbefales å dyrke den som ettårig. Mange har den også som inneplante hele året (med en tur på terrassen om sommeren).Planten kan sås i mars–april. Hvis den skal plantes ut, kan det gjøres i juni.
Vokseplass
Ute trives planten på en solrik og varm plass. Den vil gjerne ha lett, kalkrik og varm jord.Bruk
Mat: Planten virker appetittsvekkende og krampeløsende på mage og tarm. Den passer godt til fete matretter og blandes i mange krydderblandinger. Planten brukes frisk eller tørket. Når man plukker rosmarin til daglig bruk om sommeren, må man passe på å bare ta de nye skuddene. Tar man for mange av de gamle stenglene, kan planten visne.Planten tørkes for vinterbruk.
Bladene er tykke og stive, og bør helst knuses i en morter før bruk.
Andre bruksmåter: Mange hårpreperater av urter inneholder rosmarin. Det sies at den stimulerer hårrøttene, motvirker flass og gir håret form og glans.
Opprinnelse
Rosmarin vokser naturlig rundt Middelhavet. Den var en av middelalderens mest berømte legeplanter. Navnet officinalis viser at planten er en medisinplante. Romerne mente at den virket fremmende på hukommelsen og reaksjonsevnen.Planten er udødeliggjort i Shakespeares Hamlet. (- Rosemary that's for remembrance.) I middelalderen var den en hellig plante som var viet jomfru Maria.
Navnet Rosmarin kommer fra ros maris som betyr sjøsprøyt eller 'havets dugg'.
Kilder
1 Nett. Rolv Hjelmstad. Oppdal2 Anemette Olesen. Krydderurter i hagen. Cappelen 2006
http://www.nrk.no/programmer/tv/gronn_glede/planteguiden/?action=Plant&plantId=1038